Stress er et begrep som de aller fleste av oss bruker i hverdagen. For noen er stresset jobbrelatert, hos andre kommer stress som følge av livsbelastninger. For mange er det kombinasjonen av alt man skal rekke over i hverdagen som fører til høyt stressnivå.
Årsaken til stress er høyst individuell og har sammenheng mellom en rekke faktorer. Stressreaksjonen er en medfødt egenskap som i tusenvis av år har vært nyttig for mennesker og pattedyr i farlige situasjoner. Vi er forhåndsprogrammert til å kjempe eller flykte (fight or flight) når vi føler oss truet, er redde eller kjenner oss utstøtt. I mange tilfeller vil vi også oppleve å bli handlingslammet (freeze). Kroppen vil i disse situasjonene aktivere produksjonen av adrenalin som har i hovedoppgave å sørge for at de store muskelgruppene våre blir forsynt med oksygenrikt blod. På denne måten blir vi klare for å ta opp kampen eller løpe raskt unna. Hjernen vår blir skjerpet og blokkerer ut all «unødvendig» informasjon der og da. Dette øker sjansen for overlevelse da alt mentalt fokus vil dreie seg om å gjøre valg i situasjonen som bidrar til å ivareta en selv og sine nærmeste.
I moderne tid er det imidlertid gjerne langt mellom situasjoner der den voldsomste fysiske responsen er relevant eller hjelpsom. For eksempel vil en person med angst kjenne på at dette systemet aktiveres i tide og utide – noe som er slitsomt og utmattende. I hverdagen kan for høy stressaktivering over lengre tid føre til muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdom, nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon, fordøyelsesplager, søvnproblematikk, nedstemthet og angstreaksjoner – bare for å nevne noe.
I denne podcasten fra Idebanken «På jobben» peker psykolog Egil Arne Skaun Knutsen og forsker Live Bakke Finne ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) på ulike aspekter ved stress. Det belyses at det finnes to hovedfaktorer av stress. Den ene faktoren er den enkeltes stressreaksjon som beskrives i avsnittet ovenfor. Denne faktoren påvirkes av hvilke erfaringer, holdninger og tolkninger vi har med oss i livet, og forklarer hvorfor vi på individuell basis vil oppfatte situasjoner ulikt. Vi har alle ulik terskel for når vi vil kjenne oss stresset. Personer med for eksempel depresjon, angst eller søvnproblematikk vil ofte oppleve at det skal mindre til før stressresponsen trigges.
Den andre hovedfaktoren for stress er press. Med press menes alle de ytre påvirkningene som vi utsettes for. Dette kan handle om en positiv utfordring som man mestrer – som kan bidra til mestring og glede. Men ofte vil press som fører til en negativ stressreaksjon kunne omhandle private forhold som for eksempel problemer i samliv, sykdom i nær familie og vanskelige relasjoner. I arbeidslivet vil kjente kilder til press være dårlig arbeidsmiljø, konflikter, mobbing, rollekonflikt, tidspress og uforutsigbarhet. Når vi skal se på verktøy for stressmestring er det altså vel så viktig å adressere de faktorene som fører til økt press ved å ta nødvendige grep som kan senke pressbelastningen. Dette kan gjøres eksempelvis ved å oppsøke hjelp for å ta tak i den arbeidskonflikten som man står i eller å ha økt fokus på å prioritere egne energigivende behov på fritiden.
Det er likevel viktig å anerkjenne den positive effekten som stressresponsen kan gi oss. Et eksempel på dette er hvordan Brann spillerne har det i forkant av en viktig fotballkamp:
Spilleren står klar for å entre banen, og kjenner at pustefrekvensen øker og muskulaturen spenner seg. Adrenalinet har gjort sitt inntog. Tankene dreier seg kun om det som skal skje på banen, man gjennomgår mentalt alt som er terpet og øvd på i forberedelsene til dagens fotballkamp.
I en slik situasjon vil fotballspilleren kjenne på spenning og forventning – kanskje litt nervøsitet? Likevel vil situasjonen oppleves som kontrollerbar. Opplevelsen av kontroll har sterk sammenheng med troen på om man kommer til å mestre oppgaven – også kalt mestringstro. Spilleren som skal ut på fotballbanen har gjerne med seg noen grunntanker om at han er ganske god på det han driver med. Han har spilt mange fotballkamper – og vet at fotballresultatet avhenger av mange uforutsette faktorer. «Jeg skal gjøre min beste innsats» og «Det er umulig å kunne forutsi alt» kan være gode tanker å ha med seg inn i en situasjon som har stor betydning. Det er samtidig sånn at adrenalinets effekt vil være svært hjelpsomt for å opprettholde fokuset på oppgaven, utholdenheten samt motivasjonen og viljestyrken på banen. Altså kan stressresponsen i mange tilfeller være en kilde til mestring– en av de mest sentrale følelsene vi har for å bygge opp selvfølelse og positive leveregler.
Positivt stressaktivering vil altså for de fleste av oss være en av de viktigste kildene til trivsel og livskvalitet. Det kjennes godt ut å overkomme oppgaver som vi har vært litt spente på – å befinne oss litt utenfor komfortsonen. Dette være seg i jobbsammenheng eller privat. Det er ikke sikkert at brannspilleren hadde prestert så godt på fotballbanen dersom han møter opp til fotballkamp helt uforberedt og deaktivert.
Så hva gjør vi når presset på jobb og/eller privat fører til langvarig økt stressaktivering? Tiltakene kan kobles opp mot grunnmodellen i kognitiv terapi, den kognitive diamanten. Dette er en modell som viser sammenhengen mellom tankene og holdningene våre – følelsene som aktiveres – kroppslige reaksjoner og adferd. I artikkelen Hvordan få kontroll over følelsene våre med tankens kraft beskriver kollega Truls Flønes Lillebø hvordan tankene våre utløser både kroppsreaksjoner og følelser – samt hvordan adferden og valgene våre preges av våre individuelle tolkninger og erfaringer.
