Kritisk bemanningssituasjon og forebygging av sykefravær i helsesektoren

En rekke bransjer har betydelig utfordringer som stillstand, permittering og hjemmekontorløsninger som følge av Covid -19. Samtidig opplever flere næringer sin største krise i fredstid når det kommer til mangel på personell. Spesielt i helsevesenet rapporteres det om bemanningsproblemer på grunn av økt arbeidsbelastning i kombinasjon med færre ressurser som følge av karantene. I tillegg er bransjen fra før preget av nedskjæringer og effektivisering.
Forebygging av sykefravær i helsesektoren

Ansatte i omsorgssektoren har som regel gode sosiale ferdigheter samt evne til å systematisere og planlegge. Mange er såkalte ja-mennesker, som opplever verdi og mening ved å bistå mennesker i sykdom og krise. Etter kun få uker med koronapandemien erfarer helsevesenet, at flere ansatte melder om stor frustrasjon knyttet til arbeidsmiljø, som følge av betydelig slitasje, travel og fraværende ledelse samt uklar informasjon.

Stressforskning viser at livsbelastning over tid blant annet kan bidra til nedprioritering av gode vaner og tiltagende grad av bekymringstanker. Kombinasjonen kan være kilde til nedsatt psykisk helse og økt grad av muskel- og skjelettsykdom, som i følge NAV er de to største årsakene til sykefravær i Norge.

Råd til arbeidstaker for å ivareta egen helse i krisetider

Oppretthold gode vaner i fritiden

  • Prioriter fysisk aktivitet – bruk naturen for alt den er verdt!
  • Vær bevisst på alkoholinntaket
  • Prøv og «slå av» tanker om jobben i fritiden. Tren på å være tilstede i øyeblikket og kjenn etter hva du trenger akkurat i dag

Dekk dine grunnbehov

  • Få i deg nok sunn og næringsrik mat og drikke – og ikke minst nok søvn
  • Be om hjelp
  • Spør nettverket ditt om avlastning eller tjenester i form av handling, plenklipp eller barnepass? Det er ikke mye som skal til for å redusere listen av alt det praktiske som «skulle vært gjort»

Har du bekymringstanker?

  • Sett av en «bekymringshalvtime», et fast klokkeslett hver dag og skriv ned hva du er urolig for. Svært sjelden klarer vi å løse bekymringer ved å kverne på disse gjennom døgnet. Tvert i mot kan «kvernetanker» stjele energi og krefter og gjøre en nedstemt. Ved å sette av tid daglig og lytte til tankene kan det bli lettere å sette bekymringer på pause når de kommer – utsett heller til avsatt tidspunkt.

Begrens tiden på nyheter og sosiale medier

  • Opplever du stort et arbeidspress eller en stressende jobbhverdag kan det være utfordrende å forholde seg til fokuset i sosiale medier, som dreier seg om hvor kjedelig og vanskelig det er å ha hjemmekontor. Begrens hvor mye du utsetter deg for disse inntrykkene
  • Begrens tidsbruk på nyheter om koronapandemien. Stol på at du får tilstrekkelig informasjon ved å lese/lytte til nyheter en gang for dagen.

På jobb

  • Krisepsykolog Atle Dyregrov uttaler seg i denne artikkelen om risikoen for å bli utbrent i yrker med stor belastning under pandemien. Dyregrov peker på viktigheten av den indre dialogen der man øver på å akseptere usikkerheten i situasjonen og samtidig sier til seg selv at «jeg gjør så godt jeg kan».
  • Denne holdningen er verdt å ta med seg inn i arbeidsmiljøet for å fremme et positivt samspill i kollegiet. Irritasjon over systemer, rutiner og utstyr som ikke er på plass blir ofte et samtaleemne, og kan bidra til et negativt miljø blant så vel blant personalet og de som mottar hjelp.
  • Blir frustrasjonen for stor – bruk eksisterende kanalen for avviksrapportering, som verneombud og tillitsvalgt. Forsøk å oppnå en konstruktiv metode for hvordan håndtere ergrelsen når den melder seg. Øv på å akseptere at ledelsen ikke sitter med fasiten i denne situasjonen – det er krevende å lede i krise.

Til deg som leder

Husk at du har et særskilt ansvar for å unngå at ansatte ikke møter veggen. Selv om det er stort behov for bemanning og nye retningslinjer og rutiner er påkrevet. Perioden med ekstrem belastning kan vare over noe tid – ha derfor et langsiktig fokus:

  • Dyregrov anbefaler ledere å være tett på ansatte. Lytt til deres bekymringer, anerkjenn å ta disse på alvor.
  • Sett begrensninger for ansatte. Leder bør styre hvor mye overtid som er akseptabelt for hver enkelt.
  • Kan ansatte rotere slik at man får mindre belastende oppgaver i perioder? For mange kan det være en kjærkommen tanke å vite at man tidvis får avlastning.
  • God informasjon er spesielt viktig nå. Leder bør derfor være tilgjengelig for spørsmål om nye rutiner. Et tips er å innføre faste informasjonspunkt hver uke for å redusere tidsbruk for enkeltspørsmål.
  • Ikke minst – følg selv de samme rådene som du gir ansatte. Det viktigste du kan gjøre for deg selv for å unngå utbrenthet på lang sikt – er økt fokus på ivaretakelse av egen helse på kort sikt.

Når DNA Kompetanse veileder bedrifter i forhold til arbeidsmiljø og/eller ved individuell oppfølging av ledere og ansatte benyttes ofte Karasek’s velkjente modell, som omhandler korrelasjonen mellom jobbkrav og jobbkontroll.

Kort fortalt: Med jobbkrav menes de krav som stilles til arbeidstaker knyttet opp mot stillingsbeskrivelse, hvor raskt en skal arbeide osv. Med andre ord – alle rammebetingelsene arbeidstakere må forholde seg til. Jobbkontroll er kontrollen og oversikten arbeidstaker opplever å ha over sin arbeidshverdag.

Modellen tilsier at arbeidstakere som opplever god kontroll og oversikt i jobbhverdagen mestrer bedre å forholde seg til høye krav. Egen opplevelse av kontroll i en utfordrende situasjon kan til og med oppleves som helsefremmende og motiverende! På den andre siden viser Karasek sin modell hvordan kombinasjonen med lav opplevelse av kontroll kombinert med høye og økende jobbkrav kan føre til økt stress, og på sikt – nedsatt psykisk og fysisk helse.

Liker du artiklene fra DNA kompetanse? Legg igjen epostadressen din for å motta våre nyhetsbrev.

 

Share on facebook
Facebook
Share on linkedin
LinkedIn
Rull til toppen