Hvordan kan din bedrift jobbe forebyggende med sykefravær?

De fleste av oss merker hvordan helse og arbeid henger sammen. Dersom man har en motiverende, meningsfull og givende jobb der man trives, vil dette ofte påvirke overskuddet og gi oss bedre livskvalitet. På den motsatte siden vet vi at det å kjenne på en opplevelse av utilfredshet med arbeidsforholdet i mange tilfeller vil påvirke helsen negativt, og på sikt kanskje føre til sykefravær.
Forebyggende sykefravær

Studier viser at det som påvirker trivsel og motivasjon mest er faktorer som: 

  • Stimulerende arbeidsoppgaver der vi får brukt våre sterke sider, talenter og kreativitet. Opplevelse av å bli lyttet til og tatt med på avgjørelser. 
  • Fleksibilitet hos arbeidsgiver med tanke på for eksempel arbeidstid eller valg av arbeidsoppgaver – en god balanse mellom arbeid og fritid.  
  • Positivt sosialt fellesskap, å kjenne seg som en del av en gruppe både sosialt og yrkesmessig. 
  • En støttende og tilstedeværende leder. En god lederstøtte innebærer for eksempel avklaring av forventninger, tilbakemeldinger underveis og samtaler om balansen mellom arbeid og fritid. 
  • Ansatte som føler at arbeidsgiveren behandler alle kollegaer rettferdig og driver virksomheten på en effektiv måte, har høyere trivsel på jobb enn andre. 

Det vil jo variere fra person til person hvilke oppgaver man trives med – og det er viktig at vi sammen med leder blir kjent med våre styrker og interesser. Dette er jo noe som vil utvikles og variere gjennom et langt arbeidsliv. 

Når vi snakker om forebygging av sykefravær er det nyttig å se på hvilke deler av arbeidet som kan være en kilde til økt stress, sykdom eller skade. På mange arbeidsplasser har man arbeidsoppgaver som er kilde til en stor risiko for fysiske skader – og som altså kan bli en direkte og åpenlys årsak til sykefravær. Kutter man av seg en finger i sirkelsagen i arbeidstiden vil dette helt klart være en arbeidsrelatert skade.  

Det er derimot en stor utfordring for arbeidsgiver at de færreste ansatte melder inn dersom fraværet skyldes psykososiale arbeidsmessige forhold. Ofte oppdager ikke leder at den ansatte har det vanskelig før det har gått så langt at det går ut over arbeidsoppgavene.  Arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler kan være nyttige verktøy for å avdekke uheldige forhold på jobb eller privat. Ulempen med denne type undersøkelser er at de som regel gjennomføres en gang i året, og dermed kan vi glippe på disse tegnene som ved tidlig inngripen kan forebygge sykefravær.  Her kan du lese mer om tegn du som leder kan se etter som kan være grunn til bekymring, og få tips til gjennomføring av den gode samtalen. 

Helsen vår påvirkes av hvordan vi har det på jobb. Dersom vi har eksisterende helseplager kan disse forverres av arbeidsmessige forhold, for eksempel mye støy, tungt fysisk arbeid, stress, turnusarbeid, konflikter og så videre.  

Muskel- og skjelettplager påvirkes av det psykososiale arbeidsmiljøet 

I følge Arbeidstilsynet, er muskel- og skjelettlidelser årsaken til 4 av 10 fraværsdager. Undersøkelser gjennomført av STAMI viser at nærmere halvparten av plagene i forbindelse med muskel- og skjelettlidelser skyldes helt eller delvis arbeidsplassen. Det ligger altså stort potensiale i å satse på forebygging i arbeidsmiljøet. De ulike forebyggingstiltakene vil variere blant virksomhetene, det vil for eksempel være ulike forebyggendetiltak inn mot arbeid på huk/knær i en barnehage versus en anleggsgartnerbedrift. 

Vi vet også at det er en klar sammenheng mellom psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. Derfor kan muskel- og skjelettplager komme som en konsekvens av høye belastninger enten på jobb eller privat – for eksempel i forbindelse med en skilsmisse, sykdom i familien eller konflikter på arbeidsplassen – situasjoner som i utgangspunktet ikke gir grunnlag for en sykemelding, men på grunn av at summen av omstendighetene og arbeidssituasjonen er så belastende at man blir syk. 

Ansatte som er vant til å oppleve fleksibilitet og tilrettelegging på arbeidsplassen tenker ofte automatisk at det finnes muligheter som gjør at de raskere kan komme tilbake i arbeid. Når vi opplever å bli sett, og vi føler oss viktig og verdsatt, har vi ofte en større indre motivasjon for å komme tilbake på jobb så fort som mulig. Mange sykmeldte ansatte vil kjenne på at det er nettopp tilstedeværelse på jobb som blir en viktig faktor for å bygge seg opp igjen, kjenne på mestring og sosial kontakt. Det å ha en trygg og robust relasjon mellom leder og ansatt er i høy grad med på å forebygge og forkorte sykefravær. På motsatt side vil trøbbel i denne relasjonen være en faktor som påvirker både årsaken til sykefraværet, og ikke minst oppfølgingsprosessen. På generell basis råder vi til at man som ansatt tilstreber å gi god nok informasjon til leder om sammenhengen mellom helse og arbeid og å reflektere over hva som øker motivasjonen og mestringen på jobb. På denne måten kan man forhåpentligvis øke sjansen for at det blir et godt samarbeidsklima og dermed kan sette i gang de tiltakene som faktisk vil ha effekt for å at man skal komme raskere tilbake. 

Hvilke arbeidsmiljøfaktorer er relevante hos dere? 

Vi må altså snakke mer om hvordan helse og arbeid henger sammen. Det anbefales at hver og en leder, i samarbeid med ansattgruppen, danner seg en oversikt over hvilke risikofaktorer og arbeidsmiljøfaktorer som er til stede på arbeidsplassen. 

FYSISKE ARBEIDSMILJØFAKTORER: 

Kan for eksempel være: 

  • Tunge/ubekvemme løft 
  • Hender over skulderhøyde 
  • Stående arbeid 
  • Arbeid på huk/knær 
  • Støy 
  • Arbeid med kjemikalier 
  • Arbeid i høyden 
  • Eksponering for smitte  
  • Håndtering av verktøy 

ORGANISATORISKE FORHOLD 

Hvordan er arbeidet organisert på arbeidsplassen? Er informasjonsflyten god nok? Fungerer vaktlistene? Har den ansatte har det utstyret vedkommende trenger for å gjennomføre arbeidet sitt? Er HMS forholdene ivaretatt? 

Dersom denne type forhold ikke fungerer, kan det bli en kilde til frustrasjon hos ansattgruppen. Ansatte kan oppleve å bli demotivert, det kan oppstå negativt snakk blant personalet og kan ta oppmerksomheten bort fra de ordinære og i utgangspunktet givende arbeidsoppgavene. 

ANDRE PSYKOSOSIALE BELASTNINGER: 

  • Jobbusikkerhet 
  • Det er for de fleste en stressfaktor å ikke ha fast stilling og mange opplever at man derfor må overprestere for å være aktuell dersom det åpner seg faste stillinger. 
  • Stress  
  • Generell betegnelse på en følelse som de aller fleste av oss kjenner til. Hvilke forhold på jobb som fører til følelse av negativt stress er viktige tema å sjekke ut. Les mer om stress her
  • For mange arbeidsoppgaver som skal utføres på gitt tid er en vanlig kilde til stress – en følelse de aller fleste av oss kjenner til både på jobb og privat 
  • Høye emosjonelle krav  
  • For mange er relasjonen til kunder/pasienter/elever/beboere noe som er en viktig og givende del av arbeidet. Samtidig så kan det å forholde seg til andre menneskers følelser bli en påkjenning, da man ofte i denne type yrker må undertrykke egne følelser for å opptre profesjonelt. Statistikk fra STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) viser at yrkesaktive som i stor grad må regulere følelsene sine i arbeidshverdagen sin, oftere rapporterer at de er utmattet. Ansatte i denne type yrker har en høyere risiko for å bli sykmeldt. 
  • Rollekonflikt – eksempler: 
  • Situasjoner som oppstår når man får motstridende forespørsler fra to eller flere personer 
  • Opplevelse av manglende ressurser/tid til å løse arbeidsoppgavene i tråd med krav 
  • Arbeid i strid med egne verdier, for eksempel når det kommer til å gi omsorg 
  • Arbeidet er i strid med en familierolle 
  • For lite stimulerende arbeidsoppgaver 
  • Hvis vi kjeder oss på jobb vil dette gå ut over motivasjonen vår, og dermed også kanskje gi noen negative helsekonsekvenser på sikt. 
  • Skjevhet mellom Innsats og belønning  
  • Det er viktig for oss å få positive tilbakemeldinger og anerkjennelse for jobben vi utfører. Belønning handler derfor ikke alltid bare om lønn.
  • Sosialt samspill   
  • Det å føle seg inkludert og likt og satt pris på er viktige grunnleggende behov for oss mennesker, og er en kilde til god selvfølelse. Det å ha støtte fra leder og kollegaer er en viktig beskyttende faktor som kan demme opp for mange av de negative faktorene i jobbhverdagen. På den motsatte siden vil et negativt psykososialt arbeidsmiljø være til hinder for mestring og optimal fungering i arbeidshverdagen. 

Ubalanse mellom krav og kontroll 

  • Jobbkrav er de krav som stilles til deg i arbeidet, f.eks. hvor mye du skal gjøre hver dag, hvor fort du skal arbeide. Jobbkontroll er den kontrollen du selv har over eget arbeid, kalles også egenkontroll. Videre kan sosial støtte inkluderes i modellen. Dersom du har en jobb med lav kontroll og høye krav, kan dette være stressende og sykdomsframkallende. Arbeid ved et samlebånd er en arbeidsplass der lav kontroll og høye krav er sterkt tilstede. Arbeidstakeren må jobbe raskt og noen andre styrer farten på samlebåndet. Dersom du derimot har en jobb med høye krav, men der man opplever høy kontroll, kan dette være en mulighet for å lære seg mestring og vil kunne fungere godt. 

Et arbeidsmiljø som forebygger sykefravær 

Når vi jobber med forebygging av sykefravær bruker vi ofte begrep som beskyttelsesfaktorer. Med dette mener vi de tiltakene vi setter inn for å forebygge arbeidsrelaterte skader. Her tenker mange av oss umiddelbart da først på HMS – der man systematisk jobber med forebygging av skader og skadelige eksponeringer på arbeidsplassen ved å bruke hørselsvern, fallsikring, smittevern osv. Men også her kommer støttende ledelse og godt kollegamiljø inn som beskyttelsesfaktorer og som bidrar til forebygging. Det viser seg at man kan forebygge arbeidsrelatert sykefravær ved å jobbe systematisk med disse faktorene.  

Oppsummert vil de psykososiale belastningene variere ut ifra hvilket arbeid man har. Det er leders oppgave å være bevisst på de ulike fysiske og psykiske arbeidsmiljøfaktorene som er til stede på akkurat din arbeidsplass. Ut fra bedriftshelsetjenesten sitt perspektiv er det samtidig viktig at ansatte får god innføring i denne terminologien som omhandler arbeidsmiljøfaktorer, for å sammen kunne øke fokuset på å forebygge arbeidsrelatert sykefravær. Her kan du lese mer om hvordan A2G sin barnehage senket sykefraværet med 50%. 

 
STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) og NOA (Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø) forsker fortløpende på hvilke arbeidsmiljøfaktorer som påvirker sykefravær. Det som er påvist at påvirker sykefraværet mest er: 

Gir høyere sykefravær: 

  • Repetitive bevegelser 
  • Arbeid med mye bøying av nakke og rygg 
  • Høye krav kombinert med lav kontroll 
  • Mobbing  
  • Skiftarbeid 

Gir lavere sykefravær: 

  • Kontroll over arbeidet (selvbestemmelse, variasjon og evneutnyttelse) 
  • Kontroll over arbeidstid  
  • Bra sosialt klima 

Kilde: Stami – basert på 2560 forskningsrapporter publisert mellom 1990 og 2015. 

Kilder: 

www.idebanken.no  

https://www.gjensidige.no/godtforberedt/content/dette-er-de-vanligste-arsakene-til-sykefravaer/

https://arbeidstilsynet.no/nyheter/muskel–og-skjelettplager-har-skylden-for-fire-av-ti-fravarsdager/#:~:text=%20Muskel-%20og%20skjelettplager%20har%20skylden%20for%20fire,forebygging.%20Fysiske%20belastninger…%204%20Kontakt.%20%20More%20

www.stami.no  

https://noa.stami.no/

Share on facebook
Facebook
Share on linkedin
LinkedIn
Rull til toppen