Støy på arbeidsplassen er en av de vanligste påvirkningene i arbeidsmiljøet, og den kommer i mange former. Sammenhengen mellom nedsatt hørsel og støy har vært kjent siden oldtiden, og det norske arbeidslivet har fått på plass mange gode støyreduserende tiltak. Likevel oppgir 10% av alle yrkesaktive at man en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer er utsatt for så sterk støy at man må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt.
Psykososialt arbeidsmiljø er et relevant tema for alle virksomheter. Hvordan vi har det på jobben i samspill med andre påvirker vår psykiske og fysiske helse.
Mange virksomheter er i disse dager i gang med å planlegge høstens arbeidsmiljøundersøkelse. Formålet med denne er å synliggjøre hva som rører seg i ansattgruppen.
Forventningene til årets lønnsoppgjør er høye blant norske arbeidstakere, og i mange bedrifter er ledere urolig for om de vil klare å tilby de ansatte et lønnsoppgjør som de ansatte vil være fornøyd med. Lønnsnivået er lett å måle, som gjør at det er lett å henge seg opp i dette, selv om det langt ifra er den største årsaken til at folk bytter jobb. En vel så stor årsak til at folk slutter er dårlig ledelse eller mangel på utviklingsmuligheter og innflytelse over egen arbeidsdag.
Pandemien har endret de fysiske arbeidsforholdene på mange arbeidsplasser. Den nære kontakten vi tidligere tok som en selvfølge, er erstattet med hjemmekontor og digitale møter. Det å få tilbakemelding på hvordan dine medarbeidere har det er derfor viktigere enn noensinne.
Høy trivsel og motivasjon hos de ansatte vil som oftest gi utslag på bunnlinjen. Fornøyde ansatte er jevnt over sjeldnere sykemeldte, og de kommer raskere tilbake etter sykdom. Overordnet er det viktig å påpeke at de aller fleste arbeidstakere i Norge trives godt i jobbene sine, men det er fremdeles enkelte bransjer og næringer med utfordringer.
Opplever du som leder at grensene for tilrettelegging er uklare? Kan det være utfordrende å finne tilretteleggingstiltak som fungerer i tråd med den øvrige driften? Fungerer tilretteleggingstiltakene?
Hva må du som leder gjøre før du kaller inn til dialogsmøte? Hva er hensikten med dialogsmøtet? Dette er noen av spørsmålene som blir besvart i denne artikkelen
Hva om det fantes en metode for å spare flere hundretusen kroner i året, og som ikke innebar å senke verdien på produktet eller tjenestene til virksomheten din? Hva om denne metoden også førte til mer tilfredse ansatte, mindre turn-over og hjalp dere med å rekruttere kvalifisert personell? Et bedre arbeidsmiljø vil kunne gjøre alt dette, og din bedriftshelsetjeneste er din viktigste støttepartner i den prosessen.
Dersom du har ansatte som nylig har blitt sykmeldt og du er usikker på hva du bør gjøre, så har vi i DNA laget en «sjekkliste» som du som arbeidsgiver bør gjøre deg kjent med for å lette arbeidet ditt, og hjelpe den ansatte tilbake i jobb.
Noen ansatte har helseplager som medfører økt sykefravær. Dette kan være helseplager som er forbigående, andre opplever å få langvarige helseutfordringer som strekker seg over mange år. Hyppig sykefravær er dyrt for en arbeidsgiver, og belastningen på kollegaer blir ofte større i slike perioder. Hvordan kan du som leder gå frem for å bidra til en mer stabil arbeidssituasjon for alle parter?
De ansattes ferdigheter og engasjement er avgjørende for organisasjonens produktivitet. Ved å legge til rette for å få maksimalt ut av kompetansen til de ansatte, kan man oppnå mirakler og overgå målene for virksomheten.
Når man investerer i morgendagens ledere, spiller helsefremmende ledelse en viktig rolle. Friske ansatte er et must for å skape og vedlikeholde bærekraftige og produktive arbeidsplasser.
Ingen arbeidsplass er immun mot konflikter, men et godt psykososialt arbeidsmiljø kan redusere risikoen for at konflikter oppstår og minimere de negative konsekvensene. Dette gjøres gjennom forebyggende arbeid og ved å bygge en robust kultur for samarbeid.
Ingen skal bli syke eller skadet av sitt arbeid. Det er derfor viktig å jobbe aktivt med forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen. Når dette er en naturlig del av kulturen reduseres risikoen for sykefravær og ytelsen til hver ansatt øker Bruk tipsene våre for å skape en helsefremmende arbeidsplass. Tipsene er utviklet i samarbeid med våre ergonomer, […]
Digitale verktøy som støtter arbeidsoppgaver kan øke produktivitet, effektivitet og sikkerhet hvis de brukes riktig. Digitaliseringen i arbeidslivet stiller krav til nye måter å jobbe på. Det er viktig å være oppmerksom på faren for digitalt stress og påkjenningen ved alltid å være tilgjengelig. Bruk gjerne våre tips til å jobbe systematisk med det digitale arbeidsmiljøet.
Flere og flere kommer nå gradvis tilbake fra en tilværelse på hjemmekontor. Men det finnes fremdeles mange som jobber hjemmefra. Ergonomi på hjemmekontor er derfor fortsatt et relevant tema, da uheldige arbeidsstillinger over tid kan skape problemer. Det er viktig å ta pauser, ha gode rutiner og å ha sosial omgang med andre.
De fleste ledere møter før eller siden medarbeidere som kjenner på psykiske helseutfordringer. Bekymrer du deg for ansatte? DNA Kompetanse har utarbeidet gode råd til hva du bør gjøre.
Vi er i en situasjon der mange av oss nærmest over natten har hjemmekontor. Her kommer tips om hvordan du får gjort jobben godt med nye og gode rutiner.
Du kommer på jobb og vet at det venter en lang liste med oppgaver, som må gjøres før dagen er omme. Du er akkurat i gang med første gjøremål, da det tikker inn en melding fra din leder: «Vi må snakke sammen. Kom på mitt kontor kl. 10».
En rekke bransjer har betydelig utfordringer som stillstand, permittering og hjemmekontorløsninger som følge av Covid -19. Samtidig opplever flere næringer sin største krise i fredstid når det kommer til mangel på personell. Spesielt i helsevesenet rapporteres det om bemanningsproblemer på grunn av økt arbeidsbelastning i kombinasjon med færre ressurser som følge av karantene. I tillegg er bransjen fra før preget av nedskjæringer og effektivisering.
DNA kompetanse ønsker å bidra til at alle ivaretar sin mentale - og fysiske helse i den spesielle situasjonen som har rammet oss. Vi mennesker er helt avhengig av kognitiv og fysisk stimuli for å ha god livskvalitet.
